Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) landsmøteLandsmøtet i NNN vedtok åtte politiske uttalelser. Alle uttalelsene kan du lese i sin helhet her. 

 

 

Tariffpolitisk uttalelse

Tariffpolitikk er et viktig verktøy i arbeidet for et mer rettferdig samfunn med mindre forskjeller og arbeid til alle. For å nå disse målene er det viktig å forsvare og utvikle de sentrale tariffoppgjørenes betydning og styrke de kollektive landsomfattende tariffavtalene.

Oppgjørsform i hovedoppgjørene vil være avhengig av hvilke overordnede mål som til enhver tid foreligger. Forbundet vil likevel først og fremst gå inn for forbundsvise forhandlinger også i fremtidige oppgjør.

I 2010 ble det innført en ny garantiordning i alle våre overenskomster. Den sikrer våre medlemmer en individuell garanti for en minstelønn på 85 % av næringsmiddelindustriens lønnsgjennomsnitt. Garantiordningen har bidratt til en betydelig økning i minstelønnssatsene i overenskomstene, og er et viktig redskap i kampen for å heve de lavest lønte og kampen for likelønn mellom kvinner og menn. I flere bedrifter får minstelønnshevingen stor effekt. En grunn til dette er at lokale lønnsforhandlinger ikke fungerer godt nok. Resultatet av lokale forhandlinger avhenger blant annet av klubbenes styrke og organisasjonsgrad. Derfor må vi fortsatt jobbe for å styrke vårt lokale tillitsvalgtapparat. Gjennom skolering og veiledning skal klubbene settes i stand til å ta ut bedre tillegg lokalt og bygge lønnssystemer som sikrer alle grupper en rimelig andel av tilleggene. Forbundets målsetning er at ingen bransjer i

NNN skal ligge under 90 % av industriens lønnsgjennomsnitt.

Sosial dumping foregår også i mat- og drikkevareindustrien. Spesielt innenfor fiskeindustrien er dette en utfordring. Allmenngjøring av fiskeindustrioverenskomsten er derfor et nødvendig tiltak for å bekjempe sosial dumping i denne bransjen spesielt. Det foreligger sosial dumping både når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav om bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener. Nye regler i lov og avtaleverk om likebehandling av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak trådte i kraft fra nyttår. Dette er et viktig bidrag for å motvirke sosial dumping. Ulike former for selskapsorganisering må imidlertid ikke gjøre det mulig å omgå lov- og avtaleverk.

Sosial dumping må derfor bekjempes med flere tiltak. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler må endres slik at det blir både enklere og raskere og få på plass vedtak om allmenngjøring. Kollektiv søksmålsrett ved brudd på reglene om midlertidig ansettelse og ulovlig innleie må inn i lovverket. Arbeidstilsynet må få utvidet både myndighet og ressurser slik at de effektivt kan føre tilsyn og gi pålegg når det avdekkes lovbrudd. Hovedregelen må være at norske lønns- og arbeidsvilkår skal legges til grunn for alt arbeid som utføres i Norge.

Et godt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning for et arbeidsliv med plass til alle og hvor ansattes helse, miljø og sikkerhet ivaretas. IA -avtalen gir ansvar til de lokale parter for å forebygge og følge opp sykefravær, inkludere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og jobbe for at folk kan stå lenger i jobb. Dette krever en arbeidsplass som tilrettelegger for ulike behov og ulik livssituasjon.

Arbeidsmiljøloven må forsvares og forbedres. Arbeidstidsordninger må innrettes slik at de ikke utsetter arbeidstakerne for økt helserisiko, men fremmer god helse.

Kompetanseutvikling og rekruttering er viktige satsingsområder. Et bedre og mer systematisk arbeid i bedriftene må etableres både når det gjelder intern opplæring og etter- og videreutdanning. Dette er viktig både for bedriftens utvikling og fremtid og den enkelte ansatte. Inntak og tilrettelegging for lærlinger og økt søkning til matfagene er også et viktig satsingsområde. For å styrke partssamarbeidet og utviklingen i bedriftene, bør det satses på mer kompetanseutvikling også innenfor dette området.

Høy organisasjonsgrad er forbundets viktigste redskap for å opprettholde vår styrke både lokalt og sentralt. Vi må fokusere på fellesskapstanken og vise i praktisk politikk hva fagbevegelsen betyr for medlemmenes økonomiske og politiske interesser. Vi må jobbe videre for å styrke og synliggjøre medlemsfordelene. Tilbudet om uføreforsikring til medlemmene er et eksempel på dette. Kampen mot gratispassasjerene må fortsette. I samarbeid med LO og øvrige forbund vil vi jobbe for å få innført tariffavgift for de som velger å være uorganisert i tariffbundne bedrifter. Andre ordninger som medfører at de som velger å være uorganiserte ikke automatisk får de samme lønnstilleggene og andre goder, må også ses på. Vi må vise at det lønner seg å være organisert.

 

Fiskeripolitisk uttalelse

Fiskeressursene er en nasjonal ressurs og må derfor være under nasjonal styring og kontroll. En bærekraftig forvaltning og beskatning av ressursene må sikre at Norge får sine rettmessige kvoteandeler. Fiskerilovgivningen må gjøres bedre egnet som tilrettelegger for hele næringen

NNN mener:
  • Reguleringene må legge til rette for en jevn tilførsel av råstoff gjennom hele året. Dette kan skje ved bruk av periodisering, bifangstordning og endring av kvoteåret i hvitfisksektoren. Hensikten er å sikre ferskt råstoff gjennom hele året til industrien for økt bearbeiding i Norge og ikke eksportere ubearbeidet fisk.
  • Trålerflåten må stimuleres til å levere mer ferskt råstoff til landanleggene. En reell bearbeidingsplikt må innskjerpes for de konsesjonene som er gitt med slike bindinger. Det må gis dispensasjon for at industrien også kan eie kystfartøy. Reguleringene må også bidra til at fartøy som leverer fersk råstoff til industrien og til levende lagring må gis tilleggskvoter.
  • Høsting av fisk skal bidra til verdiskaping i fastlands Norge. Fiskeindustrien må ta i bruk ny teknologi og gis stabile rammebetingelser. Det må vurderes innført ressursrente på fisk som landes og blir eksportert ubearbeidet.
  • Det må legges til rette for en videreutvikling av havbruksnæringen og med økt grad av videreforedling. Nye konsesjoner må tildeles selskaper som videreforedler fisken i Norge.
  • Konsesjonsbetingelsene må endres for å oppnå forutsigbar og jevn produksjon, sysselsetting, prisnivå og leveranser av produkter.
  • Grensen for hvor mye oppdretterne kan ha i sjøen til enhver tid (MTB) må utvides.

NNN mener det er rom for vekst i alle områder der det er miljømessig bærekraft for økt produksjon.

NNN vil arbeide mot sosial dumping i fiskeindustrien. Utenlandske arbeidstakere må sikres fast ansettelse og lønns- og arbeidsforhold som norske arbeidstakere.

 

Internasjonalt arbeid

NNN vil fortsette sitt internasjonale engasjement som i dag. NNN er medlem i Nordisk Union, EFFAT og IUL og vil gjennom disse organisasjonene arbeide for å styrke den internasjonale solidariteten. Internasjonal fagbevegelse er under press fra mange hold også i Europa. NNN vil stå sammen med disse organisasjonene i dette fellesskapet som en motvekt mot den internasjonale kapitalen.

Vi vil arbeide for at rike lands forsøk på utnyttelse av fattige land blir motarbeidet og vil blant annet følge med i utviklingen i WTO-forhandlinger og Norges forhandlinger om handelsavtaler med andre land.

Faglige rettigheter, retten til å organisere seg og forhandle kollektivavtaler er helt grunnleggende for utviklingen av demokratier i verden. Dette vil være grunnlaget for arbeidet som forbundet gjør i andre land.

Derfor vil vi i tillegg til arbeidet gjennom våre internasjonale organisasjoner ha et samarbeid mot noen utvalgte andre land hvor disse områdene vil være hovedprioritert.

NNN har i perioden hatt samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Serbia, Slovakia, Cuba og Russland. I tillegg er det opprettet kontakt med kinesisk LO. Forbundsstyret vil til en hver tid vurdere hvilke land vi skal ha et slikt samarbeide med og kontinuerlig evaluere dette.

USAs politikk overfor Cuba må endres og NNNs landsmøte krever at:

  • USA opphever blokaden samt de økonomiske og politiske sanksjoner mot Cuba.
  • Cuba behandles som andre frie nasjoner.
  • USA benåder og løslater frihetskjemperne ”The Cuban Five” − Gerardo Hernandez, Ramón Labanino, Revé Gonzáles, Fernando Gonzáles og Antonio Guerrero – og at de tillates å returnere hjem til sine familier

NNN vil i kommende fireårsperiode også fortsette sitt samarbeid med Norsk Folkehjelp om landprogram i El Salvador og Cuba og bevilger kr. 350.000 pr. år til dette i landsmøteperioden.

 

Norges forhold til EU

NNN har ved flere Landsmøter behandlet Norges forhold til EU. Det er gjennom flere landsmøtevedtak bekreftet et nei til et norsk medlemskap og et ja til EØS-avtalen. NNN vil med denne uttalelsen igjen bekrefte at vi sier et klart nei til medlemskap.

Norge har i dag avklart sitt forhold til EU igjennom EØS-avtalen. I sær for NNNs medlemmer er det viktig at vi har en avtale med EU hvor landbruk og fisk er unntatt fra avtalen. Det er nødvendig for å sikre våre defensive interesser på landbruk og våre offensive interesser på fisk. Avtalen er viktig for å kunne føre en selvstendig landbrukspolitikk hvor vi kan opprettholde en norsk råvareproduksjon fra landbruket over hele landet og derved sikre grunnlaget for en stor matindustri.

NNN ser med bekymring på krisen og utviklingen i EU. Forslag som angriper faglige rettigheter er fremmet i EU og vi registrer at det gjennom ulike dommer er arbeidstagerne som taper i viktige saker. NNN kan ikke godta at nye direktiver og regler svekker grunnleggende rettigheter til norske arbeidstakere, som for eksempel streikeretten, kollektiv forhandlingsrett og nasjonal lønnsdannelse. I kampen mot sosial dumping kan vi ikke godta at EU-regler kommer i veien for et anstendig arbeidsliv i Norge.

EØS-avtalen gir Norge et handlingsrom overfor EU som må utnyttes. Gjennom tidlig påvirkning, arbeid overfor andre land og gjennom europeisk fagbevegelse må det arbeides mot alle forslag som kan svekke våre faglige rettigheter.

Norske myndigheter må i alle saker som svekker faglige rettigheter og norske arbeidstagere nedlegge veto mot innføring av slike direktiver og retningslinjer.

 

Mondelēz International

Brudd på menneskerettigheter i konsernet som eier Freia – Mondelēz International, tidligere Kraft Foods

Etter den arabiske våren ble det dannet uavhengige fagforeninger både i Tunisia og Egypt.

I SOTUBI kjeksfabrikk i Tunisia og tyggegummifabrikken i Alexandria i Egypt dannet Kraft-ansatte lokale fagforeninger. De fikk et vanskelig samarbeid med ledelsen. Tøffe forhandlinger i Tunisia sist sommer endte med at klubblederen ble avskjediget. Senere ble nestleder suspendert fra jobben. Ledelsen lovet å ta dem inn igjen hvis hele fagforeningsstyret trakk seg. Det gjorde de uten at ledelsen innfridde sitt løfte. Kraft/Mondelez toer sine hender og sier at alt ansvar ligger hos joint venture-partneren som eier 51 %.

I Egypt kvittet ledelsen seg med alle fem i fagforeningsledelsen etter en spontan streik. Gjennom en lapp på oppslagstavlen hadde ledelsen gjort det kjent at de ikke ville gi arbeiderne 15 % lønnsøkning slik president Morsi hadde pålagt alle bedrifter å gjøre. Også tillitsvalgte som ikke var på jobb denne kvelden ble avskjediget. Nå vandrer saken i det egyptiske rettsvesenet. I mens står de berørte uten jobb og fagforeningen ligger nede.

Lokal ledelse ville ikke ha noen dialog med fagforeningen for å finne en løsning. Da er det ledelsen på høyere nivå sitt ansvar å rydde opp. Toppledelsen i Mondelez har imidlertid valgt å støtte lokal ledelse. Konsernets handling strider mot OECD og FN sine retningslinjer og ILO-konvensjoner. Det er helt uakseptabelt at brudd på menneskerettigheter og fagforeningsfiendtlig aktivitet godtas av ledelsen. Dette er et dårlig signal for ansatte i andre land.

Alle invitasjoner til dialog fra IUL står ubesvart. Landsmøtet i NNN støtter fullt opp om kampanjen IUL har startet til støtte for fagforeningene i Tunisia og Egypt. Vi oppfordrer alle til å gå inn på kampanjens webside (www.screamdelez.org) og sende protestbrev til ledelsen i Mondelez, og å spre informasjon om kampanjen.

Landsmøtet i NNN oppfordrer innstendig ledelsen i Mondelēz International til å løse konfliktene gjennom dialog. Det må sørges for at:

  • De berørte fagforeningslederne får tilbake jobbene sine.
  • Ffagforeningene fritt får velge sine tillitsvalgte.
  • Lokal ledelse respekterer fagforeningene og etablere et konstruktivt samarbeid.
  • Konsernet må følge ILO- konvensjonene om arbeidstagerrettigheter.
Fakta:
  • Kraft Foods ble i oktober 2012 delt i to konsern; Kraft Foods i Nord-Amerika og et globalt snackingselskap, Mondelez International, som Freia er en del av.
  • Mondelēz International har 100.000 ansatte og virksomhet i 170 land.
  • IUL står for Internasjonal sammenslutning for fagforeninger innen næringsmiddelsektoren

 

Regjeringsspørsmål – valg 2013

Landsmøtet registrerer mange utspill i fra det borgerlige regjeringsalternativ på viktige områder i arbeids og samfunnsliv.

  • Fjerning eller frysing av skattefradraget for fagforeningskontingent
  • Redusere fagforeningenes innflytelse på våre arbeidsvilkår gjennom svekkelse av AML og betydningen av tariffavtaler
  • Reversering av tiltakene for å motvirke sosial dumping og derved øke mulighetene for midlertidige ansatte og utstrakt bruk av innleid arbeidskraft.
  • Svekke allmenngjøringslovgivningen
  • Forenkle muligheten for midlertidige ansettelser
  • Økt bruk av entrepriser og tilsvarende produksjonssystemer.

NNN ønsker en regjering som støtter opp om den norske modellen med et organisert arbeidsliv, hvor partene i samarbeid med staten tar ansvar for en bærekraftig samfunns- og arbeidslivsutvikling:

  • Vern av arbeidstakerne gjennom bevaring og styrking av arbeidervernlovgivningen.
  • Sosiale rettigheter gjennom våre universelle velferdsordninger.
  • Styrker arbeidet mot sosial dumping av arbeidskraft.
  • Trygghet og mulighet for et anstendig liv gjennom faste ansettelser.

Signaler fra det borgelige regjeringsalternativ, og tidligere erfaring med dette, tilsier at trepartsamarbeidet ikke vil fungere i en retning som vi ønsker, og at de rettigheter som er oppnådd gjennom politiske vedtak og sentrale avtaler vil bli svekket.

NNN støtter et regjeringsalternativ som ivaretar en helhetlig arbeidslivspolitikk.

Norge er helt avhengig av et velfungerende partssamarbeid for å løse de utfordringer som konkurransesituasjonen og velferdsstaten krever.

Derfor mener landsmøtet at en videreføring av det rødgrønne regjeringsalternativet er det beste for NNNs medlemmer ved høstens valg. 

 

Uttalelse om dagligvarekjedenes maktbruk

NNN s Landsmøte er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp anbefalingene fra Matkjedeutvalget ved å nedsette et lovutvalg som skal vurdere å fremme forslag til en ny ”Lov om god handelsskikk”. Landsmøtet er imidlertid urolig over hvor lang tid denne oppfølgingen har tatt.

Det er viktig i forbindelse med denne loven at et eget ombud blir satt til å overvåke utviklingen og at ombudet får reelle muligheter for sanksjoner.

Våre medlemmer opplever ofte hvordan dagligvarekjedene utnytter den unike maktposisjonen de har opparbeidet seg i det norske markedet. Her har kun 4 innkjøpspunkter kontroll på dagligvaremarkedet i Norge.

Landsmøtet er særlig bekymret over hvordan dagligvarekjedene utøver et konstant press mot industrien for å overta all distribusjon og få dette inn i sine lukkede systemer. Landsmøtet mener dette utgjør både en etableringshindring for nye butikkjeder og en dyrere løsning som til slutt forbrukerne må betale ved at produktene blir dyrere og utvalget dårligere.

Derfor mener landsmøtet at distribusjon må bli et eget marked/forretningsområde som ikke kan eies/drives av dagligvarekjedene uten reell konkurranse.

Vi mener at dagligvarekjedene må ta ansvaret for de ansatte i de tilfellene de overtar distribusjon og lagerfunksjoner. Dette må regnes som virksomhetsoverdragelse. Derfor ber Landsmøtet om at NNN arbeider for å endre lovverket slik at dette blir likestilt som en ordinær virksomhetsoverdragelse.

 

Uttalelse om mat- og drikkevareindustrien

NNN vil arbeide for å fremme en helhetlig matpolitikk, med landbruk over hele landet som sikrer arbeidsplasser i industrien og primærproduksjonen. Og som også ivaretar distriktspolitiske og andre politiske mål.
Sysselsettingen i mat- og drikkevareindustrien utgjør 20% av den totale industrisysselsettingen i Norge og er en viktig bidragsyter til velferd og verdiskaping.

Store deler av matindustrien er direkte knyttet til en norsk råvareproduksjon og er avhengig av et stort volum for å være konkurransedyktig. Derfor må industrien ha et tilstrekkelig sterkt importvern da råvareprisen ofte er to til tre ganger så høye som i våre naboland. Norske myndigheter må til en hver tid bruke det handlingsrommet som ligger i WTO-avtalen og EØS-avtalen for å gi oss den beskyttelsen som er nødvendig.

Utviklingen i grensehandelen med tap av norske arbeidsplasser og avgifter til det norske samfunn, tilsier at noe må gjøres. NNN er ikke mot avgifter, men mener at alle avgifter må ha enten en helse eller miljømessig begrunnelse og må uansett ikke undergrave konkurransemulighetene til norsk mat- og drikkevareindustri. NNN ønsker at statens inntekter i større grad sikres gjennom det generelle skattenivå og at avgiftene i større grad blir harmonisert med våre naboland.

NNN vil arbeide for at eierskapet i mat- og drikkevareindustrien i størst mulig grad forblir norsk. Det er utallige eksempler på at utenlandsk kapital som kommer til Norge er kortsiktig og legger ned norske industriarbeidsplasser etter å ha sikret seg varemerkene.
        
For at norsk mat- og drikkevareindustri skal greie seg i den økende internasjonale konkurransen, er det avgjørende at det satses mer på forskning og utvikling, NNN vil arbeide for dette både politisk og overfor industrien.
 
Industrien og handelen har i dag ikke god nok merking av sine produkter.

NNN krever at all mat må merkes godt, slik at forbrukeren forstår hva maten inneholder og at all mat skal merkes med produksjonssted.