NNN deltok i dag på høringsmøte i Næringskomiteen «Et kvotesystem for økt verdiskapning»
Forbundssekretær Ann-Solveig Sørensen under høringen
Høring om «Et kvotesystem for økt verdiskaping» – En fremtidsrettet fiskerinæring Meld. St. 32 (2018-2019)
Fra NNN deltok forbundssekretær Ann-Solveig Sørensen.
Næringsmiddelindustriens betydning i Norge
Norsk matindustri sysselsetter 53 000 mennesker og består av ca 2 900 bedrifter med en samlet produksjonsverdi 244 mrd. kroner. Arbeidsplassene er fordelt i hele Norge og danner viktige næringsklynger sammen med øvrig norsk industri.
Næringsmiddelindustrien er en av de viktigste sektorene i norsk næringsliv for å sikre verdiskapende bosetning over hele landet.
Fangst og råstofftilgang
I de siste 30 årene har det vært god effektivisering i fangstkapasiteten for fiskeflåten ved at bransjen selv har hatt ansvar for å ta inn overkapasitet. En slik tilnærming fører imidlertid til at de som har eierinteresser kan sørge for tilpassing av kapasitet, med det formål å øke profitten i sin del av næringskjeden. NNN vil bemerke at denne tilpasningen dessverre ikke alltid har vært tilpasset fiskeindustriens råstoffbehov og mener denne skjevheten må justeres slik at industrien kan ta større del i den store verdiskapingen som næringen har.
Viktig næring for hele landet
Sjømatnæringen og leverandørindustrien er viktig i en rekke kystsamfunn. Sjømatbedriftene benytter i stor grad samme leverandører, fôr-industri og FoU-virksomhet som landbruksbasert industri. I Norges spredte bosetting er næringsklynger viktig for å opprettholde kvalitet og leveringssikkerhet som matindustrien har behov for. Sjømatnæringens omsetning støtter opp under de viktige næringsklyngene i vårt langstrakte land. Begge næringene benytter også offentlige tjenester og servicenæringen ellers, og bidrar til verdiskaping og bosetting i hele landet.
NNN er opptatt av at sjømatindustrien skal sikres rammer for en bærekraftig utvikling.
Etablere insitament for investering i bearbeidingsanlegg i Norge
For å sikre økt investering i norske arbeidsplasser må det ligge tydelige insitament for å investere i produksjonskapasitet og markedsutvikling av bearbeidede produkter. Vi mener en ordning med grunnrente skatt på hel ubearbeidet fisk vi gi god effekt for å sikre økt investering.
Videre vil økt volum på restråstoff gi ytterligere muligheter for verdiskapning.
Behov for verdikjedetenkning ved endringer av kvotesystemet
NNN vil påpeke at endring i kvotesystemet med sikte på økt foredling av råstoff i Norge vil være i tråd med formålet til kvoteordningen. Med en innretning som fører til større aktivitet på land, basert på helårs arbeidsplasser for videreforedling av fisken vil det bli større verdiøkning for verdikjeden som helhet.
Innspill fra NNN på høringsmøtet
• at fiskeindustrien får industrielle rammevilkår som sikrer lønnsomhet, slik at økt foredling og aktivitet kan styrke lokalsamfunnene. Derfor er det viktig at industripolitikken utformes med et tydelig verdikjedeperspektiv. Fiskeripolitikken må ikke stoppe på kaikanten
• at omsetningssystemet innen fiskeri også må ivareta landindustrien. Industriens behov for langsiktige rammer må ivaretas. Det må sikres at omsetningssystemet er balansert, legitimt og effektivt. Videre må systemet i større grad fordele risiko mellom kjøper og selger. Det må gis mulighet til å inngå langsiktige avtaler om leveranse av råstoff
• ferskfiskordningen og levendefangstbonusen for fiskere fører til at det leveres mer fersk torsk utenom hovedsesongen, viser en evalueringsrapport fra Nofima, og disse ordningene må bygges videre ut
• forslaget om kun 5% avsetting av torskekvotene til en ekstrakvoteordninger er lite om disse ordningene skal bidra til å skaffe helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien. NNN mener at ordningen må styrkes ytterligere
• en markedsorientert og innovativ fiskeindustri, som bidrar til større verdiskaping basert på de marine ressursene. Dette innebærer at industrien må sikres forutsigbar råstofftilgang slik at det legges mer til rette for helårlig videreforedling av råstoff i Norge.
• en god forvaltning av våre fiskerier slik at vi kan sikre en langsiktig høy beskatning av ressursene, og at vi evner å gjøre det attraktivt å nyttiggjøre de ulike fiskeriene som Norge råder over
• aktivitetsplikten er viktig, spesielt i lys av en mere spesialisering av produksjonen. Det er viktig at fisken blir landet i de anleggene med aktivitetsplikt som kan benytte seg av råstoffet i sin produksjon, slik at det skaper aktivitet i fiskeriavhengige samfunn
• selskapenes behov for intern allokering av råstoff og spesialisert produksjon må prioriteres, samtidig som de distriktsmessige hensynene som ligger til grunn for aktivitetsplikten og de øvrige forpliktelsene ivaretas
• sikre at omsetningssystemet er balansert, legitimt og effektivt. Videre må systemet i større grad fordele risiko mellom kjøper og selger. Salgslagenes forvaltningsoppgaver bør utelukkende være rettet mot fiskerne
• fortsette det systematiske arbeidet for at sjømatnæringen skal ha fri markedsadgang til EU-markedet. Bearbeidede produkter skal være første prioritet
• arbeide aktivt og målrettet for å begrense effektene av økt omfang av veterinære og tekniske handelshindre
• opprettholde en obligatorisk markedsavgift for eksport av sjømat. Omfanget og nytten av den generiske markedsføringen skal evalueres jevnlig
