Det framlagte statsbudsjettet for 2022 fra Solberg-regjeringen vil ikke bli vedtatt i sin nåværende form av det nyvalgte Stortinget. Den nye Støre-regjeringen har nå om lag fire uker på seg til å fremme endringsforslag til statsbudsjettet, før det etter planen skal vedtas i Stortinget i desember.

Dyrere for vanlige arbeidsfolk og redusert formuesskatt
– Forslaget fra Solberg-regjeringen innebærer at fagforeningsfradraget står stille og at avgiftstrykket øker for våre medlemmer. Samtidig foreslår regjeringen å redusere formuesskatten til dem med store formuer. Vi ser også at det fortsatt skal være billig å kjøpe EL-bil, men den økonomiske hverdagen for folk som jobber i industrien er slik at nybilkjøp står langt ned på lista. Vi ønsket å se prioriteringer som gagner vanlige lønnsmottagere i statsbudsjettet, sier forbundsleder Anne Berit Aker Hansen.

Gavepakke til svensk handel og matindustri
– Solberg-regjeringen fortsetter prisregulering av alkoholavgiftene, og dermed øker prisforskjellen på lokkevarene som grensehandels i stor stil. Med gjenåpning av grensene til Sverige, er dette en gavepakke til svensk handel og svensk matindustri, sier Aker Hansen.

Bekrefter satsningen på A-krimsenter
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet og å opprette et nytt tverretatlig A-krimsenter i Troms og Finnmark.

– Dette er positivt i forhold til bedre bekjempelse av arbeidskriminalitet og sosial dumping. NNN vil følge opp med innspill til de partiene som skal danne ny regjering. Det må satses kraftfullt framover på å sikre et seriøst arbeidsliv, sier Aker Hansen.

Store forventninger til Støre

– Vi får klare tilbakemeldinger fra våre medlemmer i næringsmiddelindustrien. Nå er det vår tur. Fagforeningsfradraget må økes og rettighetene til våre medlemmer må styrkes. I det fremlagte budsjettet er det forslag om et økt pendlerfradrag, og det er positivt, men det kan økes ytterligere. Nå har vi store forventninger til Støres nye regjering, sier Aker Hansen.

Handlingsregelen
I sitt siste forslag til statsbudsjett vil regjeringen bruke 322,4 milliarder oljekroner. Det er 84,4 milliarder kroner mindre enn i budsjettet for i år, og tilsvarer om lag 2,6 prosent av Oljefondet.
Regjeringen holder seg altså godt under handlingsregelens veiledende grense på 3 prosent.