Modige ledere gjør gull av hull

En gang var han superkriminell, rusmisbruker og gjeldsslave, som han beskriver seg selv. Han leverte drapsvåpenet i Orderud-saken.
Det var en sterk åpning på samlingen i IA-bransjeprogrammet på tirsdag 24. september.

– Én samtale viste seg å redde livet mitt, sier han og forteller om politimannen som kom for å arrestere ham, men som også spurte om han kunne gjøre noe for å hjelpe. Nå er Arman Vestad sosionom, NAV-ekspert på å hjelpe mennesker som sliter med den personlige økonomien og har blant annet vært nasjonal prosjektleder i personlig økonomi.

Etter å fortalt sin historie ble det gruppearbeid, hvor vi skulle tenke igjennom hvordan man kan ta i mot en med hull i CV’en.

Her er oppgavene som gruppene fikk:
1. Hva kan din bedrift helt konkret gjøre for å øke arbeidsinkluderingen (hva kan være utfordringen)?
2. Hvilke stillinger hos dere kan bukes som innstegs jobb?
3. Skriv en stillingsannonse som gjør at folk med hull i CV-en får lyst til å søke hos dere (hvordan skal de være ærlige når de kommer inn).

Gruppene leverte mange gode svar og innspill. Dette er noe som blir med tilbake til arbeidsplassen.

STAMI
Stami-direktør Therese Hanvold kom med nye tall om arbeidsmiljø: Åtte av ti trives i jobben sin, ifølge en fersk faktabok. Samtidig er det ikke noen automatisk sammenheng mellom trivsel og sykefravær. Hanvold bruker frisører som eksempel. Knapt nok noen yrkesgrupper trives like godt i jobben sin, men samtidig er det veldig mange frisører som må slutte på grunn av problemer med huden, skjelettet eller musklene.

De små tingene
– Velferden hviler på arbeidslivet. Velferden er helt avhengig av arbeidstagernes innsats og virksomhetenes konkurransekraft, sier Therese Hanvold. Hun understreker også at flere enn før sliter med fysiske plager, særlig de yngre; at kvinner har ekstra helseproblemer gjennom hele tiden som yrkesaktiv – og at det blir flere eldre. Det hjelper ikke å kritisere noen av gruppene:
– Det er disse menneskene vi har! fastslår Hanvold.
Hun sammenligner det som kan gjøres, med å slanke seg eller å løpe. Du forbedrer deg mye raskt, men den siste biten som skal til for å nå målet, den krever det mye å ta ut.
– Det handler om de små tingene. Å kjøpe et kaffekort eller en firmahytte eller å reise til Norefjell og stå på ski sammen, det krever ingenting av oss. Men å sitte sammen og si «hvordan kan vi løse den oppgaven bedre», «han står sånn og burde stått sånn», «de får ikke samarbeidet og snakket sammen» – det er vanskelige ting som krever samarbeid. Alt er forskjellig i hver bedrift. Tallene for hele landet sier ikke noe om Fatland, sier Therese Hanvold.

Samme dag som Therese Hanvold besøkte samlingen, ble STAMIs faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024 presentert. Her kan du lese merom boken.

Mer fra samlingen: 

Nytt verktøy for arbeidsmiljøet
Næringsmiddelbedriftene har fått enda et nytt verktøy for å gjøre hverdagen på arbeidsplassen bedre. Denne gangen handler det om å kartlegge kompetanse.

– Dere kan bruke det til å diskutere og kartlegge hvordan det står til med kunnskapen og kompetansen rundt inkluderende arbeidsliv, forteller seniorforsker Siri Yde Aksnes ved Arbeidsforskningsinstituttet. Da bedriftene i IA-bransjeprogrammet for næringsmiddelindustrien samlet seg i Oslo, presenterte hun et nytt hjelpemiddel.
Det er slett ikke det første. Prosjektleder Caroline Dyrnes oppsummerte en serie tiltak og hjelpemidler som har kommet ut av samarbeidet i bransjeprogrammet. Et basisprogram i ledelse, et mobilspill for å lære om ergonomi på arbeidsplassen, verneombudskurs, en spesialtilpasset versjon av «En bra dag på jobb», bare for å nevne noen. Og det har virket, slår Dyrnes fast og viser til rapporter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) og Deloitte.

Tidlig ute
Og nå, altså, et opplegg for å kartlegge hva bedriftene kan om forebyggende IA-arbeid og gjøre noe med det de ikke kan. – Ofte begynner vi ikke å jobbe med ting før det brenner. Her er det snakk om å forebygge, jevnt og trutt, sier Siri Yde Aksnes.
Verktøyet er ikke mer avansert enn en powerpoint-fil som ledere, tillitsvalgte og verneombud kan gå gjennom sammen. Gjerne i et arbeidsmiljøutvalg eller som en del av et møte som skal holdes uansett. Q-Meieriene har for eksempel tatt én modul på hvert AMU-møte i løpet av året.

Mills prøvde
Mills har prøvd ut opplegget. – Vi valgte å kjøre alt i én runde, med de samme som sitter i arbeidsmarkedsutvalget. Du kan velge å gjøre det veldig enkelt og svare ja eller nei, men vi syntes det var greit å få en ordentlig evaluering og svare ut alle spørsmålene, sier fabrikksjef Eirin Skovly.
Hun forteller hvordan fabrikken i Fredrikstad er blitt flinkere til å ta med verneombudene på risikovurderingene. Samtidig er det lett å henge igjen i gamle rutiner og gjøre ting slik som de alltid er blitt gjort. Da er verneombudene engasjerte og raske til å si fra, forteller Skovly.

Tekst ved Georg Mathisen