På veien fra jord til bord, fra råvare til dagligvare, må maten foredles og bearbeides av mange tusen arbeidere. Disse er organisert i forbundet med det lange navnet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, forkortet NNN.
Siden 1. november 1923 har NNN jobbet for rettighetene til arbeidere innen mat- og drikkevareindustrien.
Forløpere til NNN:
NNN blir stiftet 1. november.
De gamle fagskillene skulle ikke lenger prege Landsorganisasjonen. Alle arbeidere innen samme industrigren skulle fra nå av være medlem av samme forbund. Fagbevegelsens kampkraft skulle styrkes. 1923 blir dermed stiftelsesåret for fire forbund: Norsk Bygningsarbeiderforbund, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Tekstilarbeiderforbundet og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.
NNNs fagblad, Næringsmiddelarbeideren, kommer ut for første gang.
Hotell- og restaurantarbeiderne gikk inn i NNN. Gikk ut igjen i 1931 da Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ble stiftet.
Baker- og konditorforbundet og Tobakkarbeiderforbundet blir med i NNN.
Fiskeindustriarbeiderne gikk fra Transportarbeiderforbundet til NNN.
Nord-Norges-kontoret etablert i Tromsø.
Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund går sammen med NNN. Dermed er den faglige samlingen av nærings- og nytelsesmiddelarbeiderne fullført og kongressvedtaket fra 1923 er endelig gjennomført.
NNN har ca. 35.000 medlemmer, av dem ca. 26.000 yrkesaktive.
NNN hevet alle minstelønnssatser til 140 kroner pr. time.
NNN runder 90 år og holder sitt 24. ordinære landsmøte i Folkets Hus. Jens Stoltenberg sammen med forbundsleder Jan-Egil Pedersen.
På slutten av 2014 fikk NNN for første gang i historien allmenngjort en tariffavtale, det var for fiskeindustrioverenskomsten. Dette skjedde etter en omfattende jobb fra mange i NNN, og nå fikk vi et viktig redskap for å få stopp på de uverdige lønns- og arbeidsvilkårene som vi opplevde i deler av denne bransjen.
Endringer i AML – hva medførte dette, midlertidige ansettelser. LO arrangerer stor streik hvor flere hundre tusen deltok fra hele landet.
Hansa Borg vedtok å gi fra seg distribusjonen. Nok et eksempel på maktutøvelse fra dagligvarekjedene.
Idun Ketshup ble «reddet». Det var besluttet at fabrikken skulle flytte ut av landet, men stor lokalt engasjement førte til at det ikke ble flytting.
NNN deltok for første gang på Arendalsuka med NHO mat og drikke.
Aksjon mot Mondelez
Inngår samarbeid med Matmerk/Nyt Norge
Markering for Stortinget – Forbud mot bemanningsbransjen
Grensehandelsalliansen – Den voldsomme økningen i avgiftene har medført et stort engasjement, og vi har sammen med NHO Mat og Drikke, NHO Service og handel, Virke og Handel og Kontor opprettet det vi kaller «Grensehandelsalliansen»
Lov om god handelsskikk – NNN har helt siden 2011 jobbet for at Stortinget skal innføre en lov som regulerer forholdet og forhandlingene mellom de tre dagligvarekjedene og leverandørene. I 2018 ble et enstemmig vedtak i Stortinget om å be regjeringen innføre denne loven i løpet av 2019
Matindustri 4.0 – I sammen med Sjømat Norge og NHO Mat og Drikke har NNN bestemt seg for å satse på prosjektet «Matindustri 4.0». Dette ble etablert i 2018.
Nye kontorer – Etter åtte år på Lilletorget, flyttet NNN til Torggata 15.
I årene 2017 til 2019 gikk det mye tid til Norse Production: tariffavtale, streik, konkurs og rettsak. I 2019 het firmaet Sund Laksepakkeri/Sund Laks.
Laksepakkeriet ble etablert i de samme lokalene men med bare uorganisert arbeidskraft. Det ble rettsak og de ansatte NNN-medlemmene vant over firmaet som nektet å ansette fagorganiserte arbeidere. De ansatte krevde fast ansettelse og erstatning på grunnlag av brudd på fortrinnsretten og diskrimineringsforbudet. Norse-saken endte med full LO-seier.
Året 2020 ble Ragnhild Heggen ansatt som organisasjonsansvarlig og organisasjonsteamet ble etablert. Aktivitetene til forbundet ble ytterligere styrket.
Året for krig mot særavgiftene på brus og øl i budsjettforhandlingene. Det er viktig at norske særavgifter ikke øker. Det vil bety at arbeidsplassene blir mer usikre. Her er nestleder NNN Jarle Wilhelmsen, FrP-nestleder Sylvi Listhaug og Adm. dir. NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk på besøk hos Hansa Borg.
2020 ble et uvanlig år. Korona viruset, en global pandemi spredte seg raskt. Dette fikk store konsekvenser og store smitteverntiltak ble igangsatt.
De ansatte i næringsmiddelindustrien er definert som samfunnskritisk personell og det var høy prioritering for å holde mat- og drikkeindustrien i gang. Grensene ble stengt, dette var positivt for salg av mat- og drikkevarer i Norge.
Landsstyret vedtok en faglig-politisk uttalelse som konkluderte med at forbundet skulle jobbe for et regjeringsskifte, og det ble laget en omfattende plan for forbundets valgkamparbeid.
I november var det klart for Landsmøte – det 26. ordinære landsmøtet. Dette var utsatt grunnet pandemien. En viktig tema på landsmøtet var klima og bærekraft. På landsmøtet ble Anne Berit Aker Hansen gjenvalgt som forbundets leder.
Det blir innstramminger i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Jørn Eggum, leder Fellesforbundet og Anne Berit Aker Hansen, leder NNN i diskusjon med Anne Cecilie Kaltenborn, adm. dir. i NHO Service og Handel og Maalfrid Brath, konsernsjef ManpowerGroup på Arendalsuka.
Organisasjonsteamet i Midtnorge er på plass. Her med Kjell Aune (leder avd. 10), Nadja-Helena Rachløw, Mette Dale og Ronny Aunan (leder avd. 27).
Forbundets 100 års jubileum har preget mange av forbundets aktiviteter gjennom året. Boka «Takk for maten», om NNNs historie gjennom 100 år, ble lansert i august, og den ble gitt som gave til alle
deltakerne på klubb- og avdelingslederkonferansene gjennom høsten. Jan-Erik Østlie, som har skrevet boka,
holdt også foredrag om forbundets historie på de samme konferansene. Øvrige NNN-medlemmer kunne bestille
boka, og få den kostnadsfritt tilsendt fra forbundets nettbutikk. Sammen med «NNN-arbeideren» i september
ble det også distribuert et jubileumshefte med utdrag fra boka og en pin med NNN-logo.
Mellomoppgjøret endte med streik da LO og NHO ikke greide å komme til enighet i forhandlinger og påfølgende mekling. To av forbundets bransjer var med i LOs første streikeuttak. Etter fire dager kom partene frem til enighet, streiken ble avblåst, og det varslede andreuttaket ble ikke iverksatt. Hovedkravet i mellomoppgjøret var økt kjøpekraft etter flere år med reallønnsnedgang. Resultatet ble omtalt som historisk godt, særlig for de lavest lønnede, selv om det var stor usikkerhet om hvordan inflasjonen ville utvikle seg gjennom året.