Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall gårdsbruk i Norge er halvert siden midten av 1990-tallet. Samtidig har søkertallene til restaurant- og matfag stupt med over 60 prosent. I matindustrien, som skriker etter faglært arbeidskraft, har andelen ansatte over 55 år tredoblet seg siden år 2000.
– Den viktigste matberedskapen er sterke bedrifter som sysselsetter medarbeidere med høy kompetanse, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke. Han understreker at høy produksjon i normale tider er en forutsetning for god beredskap.
Økt fokus – men færre fagfolk
Samtidig som kompetansen i næringen svekkes, har det nasjonale fokuset på matberedskap økt. Norge har satt seg som mål å etablere beredskapslagre med tre måneders forbruk av mathvete innen 2029. Myndighetene oppfordrer også innbyggerne til å ha forsyninger hjemme nok til å klare seg i en uke ved kriser.
For å snu utviklingen går Norges Bondelag, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og NHO Mat og Drikke nå sammen om en felles plattform med seks konkrete forslag til tiltak.
– Norsk matberedskap er avhengig av en sterk, komplett verdikjede fra bonden til det ferdige produktet, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. Han peker på behovet for stabile rammevilkår, godt tollvern og rekruttering av nye fagfolk.
