Fra NNN la Wiig trakk frem tre innspill til det forslåtte budsjettet, det gjelder avgift på alkohol, avgift på tobakksvarer og avgift på drikkevareemballasje. Dette pga den økende grensehandelen. Den årlige økningen av særavgiftene slår rett inn på konkurransekraften for den norske verdikjeden for mat og drikke, som er i direkte konkurranse med grensehandelen i Sverige, samt at det er ingen helsebegrunnet effekt i å prisjustere disse særavgiftene.
NNN ber om:
- En offentlig utredning om grensehandel som belyser konsekvensene for norsk næringsliv, arbeidsplasser, klimabelastning og innvirkning på folkehelse.
- At avgiftspolitikken må tilpasses den internasjonale konkurransesituasjonen mat- og drikkeindustrien står i.
- At avgiftene på alkohol, tobakk og drikkevareemballasje må ikke prisjusteres.
Avgifter spiller en sentral rolle i grensehandelen. Ved å justere avgiftsnivåene kan myndighetene påvirke forbrukernes kjøpsatferd og redusere insentivene til å handle i utlandet. Høyere avgifter på visse varer i Norge, såkalte lokkevarer, kan gjøre det mer attraktivt for forbrukere å kjøpe disse varene i utlandet, mens lavere avgifter kan bidra til å beholde handelen innenlands. Det er derfor viktig å finne en balanse som sikrer arbeidsplasser i Norge og sikrer inntekter til staten.
Hvert år reiser nordmenn på 5,1 millioner dagsturer til Sverige med formål om å grensehandle, og trenden er at grensehandelen forsetter å øke. Det miljømessige perspektivet må tas med i det videre arbeidet med å redusere grensehandel.
42 instanser/organisasjoner hadde innlegg i dagens høring i finanskomiteen.
I samme bolk som NNN deltok Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes Forening (VBF) og Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforening (BROD).
