Jordbruket og den norske næringsmiddelindustrien er i et skjebnefellesskap som krever godt samarbeid og felles forståelse av det norske matmarkedet. De norske råvareprodusentene må sikres avsetning og verdiøkning på sin produksjon, og matindustrien er avhengig av råvare til rett tid, mengde og kvalitet. Dette samarbeidet er også en viktig faktor for Norges selvforsyning, og muligheten for å opprettholde et aktivt jordbruk i hele landet. Vi er enige i departementets oppsummering om at konkurransekraft er avgjørende. Innretningen av jordbruksavtalen må være slik at prisene på de norskproduserte varene ikke øker i forhold til våre naboland. Landbrukspolitikken må ha legitimitet i forhold til hvor mye forbrukerne betaler for mat. Selv om vi i Norge bruker en lav andel av disponibel inntekt på mat, må prisnivået sees i sammenheng med våre naboland.
NNNs kommentarer til meldingen:
Verdikjeden
NNN mener at alle ledd i verdikjeden er like viktige for å sikre og øke selvforsyning av mat til det norske folk.
Avtaler om handel med mat og drikke mellom matindustri og dagligvarekjedene må være preget av åpenhet og rettferdig konkurranse. Vi mener av den grunn at logistikktjenester i sisteleddet av verdikjeden må åpnes for innsyn, og sikre vareforsyning og lavest mulig pris til forbruker. Vi mener derfor det er viktig med offentlig regulering.
Grossist og distribusjonsvirksomhet uten innsyn og konkurranse
Dagligvarekjedenes kontroll av grossist og distribusjonsvirksomhet gjenspeiler deres kontroll i sluttmarkedet. Vi mener at grossist og distribusjon er en viktig maktfaktor som må reguleres sterkere, som konsekvens av dagens konsentrasjon i matmarkedet.
Vilkårene for logistikkløsninger og distribusjon må forhandles separat og på ikke- diskriminerende basis. Dagligvarekjedenes innkjøp av varer kan ikke kobles med av valg av distribusjonsløsning. Mat- og drikkevareprodusentene må ha mulighet til selv å velge logistikk/distribusjonskanal. Det mener vi vil sikre konkurranse om logistikk og distribusjon, og derigjennom lavere pris i butikken og bedre vareutvalg.
- Dette begrunnes ut ifra følgende tre hovedpunkter:
Grossist og distribusjonsvirksomhet i dagligvaremarkedet må reguleres, slik at dagligvarekjedenes monopol på denne delen av verdikjeden brytes opp.
Kjedenes integrerte grossist/distribusjon er i dag en klar etableringshindring for nye aktører og hindrer konkurranse i logistikk og distribusjonsløsninger. Det er i forbrukernes interesse at avtaler om distribusjon er effektive og med innsynsmuligheter for et tilsyn
- Et annet forhold som tilsier at logistikken i verdikjeden må kontrolleres grundig er at kjedenes EMV og andre varer distribueres sammen. Dagligvaretilsynet må gis innsyn i logistikk og distribusjonsløsninger for å sikre likebehandling av kjedenes EMV og leverandørenes merkevarer
- Et tredje forhold er at dagligvarekjedene har uttalt at de ønsker å overta all distribusjon fra leverandørene, og legger et betydelig press på motparten i forhandlinger om leveranser av varer. Derfor må distribusjon ikke sammenkobles med disse forhandlingene, men være et eget forretningsområde med adskilte forhandlinger. En kobling reduserer den reelle konkurranse sterkt, og blir et lukket område uten innsyn
Følgende punkter vil sikre bedre og mer rettferdig konkurranse i verdikjeden:
– Tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på like vilkår er et av de største hindrene for god konkurranse og mulighet for nye aktører å etablere seg i dagligvarebransjen. Uavhengig av hva de tre kjedene får i innkjøpsbetingelser, er det de som setter prisen til en ny kjede/aktør, som må kjøpe sine varer fra det etablerte grossistleddet. En «åpning» av grossist- og logistikktjenester gjennom å skille forhandling av pris på produkt, fra forhandling om logistikktjenester og distribusjon av varer, vil gi bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. Vi mener dette bør reguleres i forskrift
– Leveranse av varer i dagligvaremarkedet direkte til butikk må reguleres slik at leverandørene i dagligvaremarkedet selv kan bestemme om de vil levere direkte til butikkene eller til kjedenes egne grossistlager. Vi mener dette bør reguleres i forskrift.
Innsatsfaktorer
Erfaring fra pandemi og krig i våre nærområder viser flere sårbarheter i verdikjeden for mat og drikke. Viktige innsatsfaktorer som importeres, kan i krisesituasjoner stoppe opp. Flere av innsatsfaktorer til matindustrien, som spesielle ingredienser og emballasje kan forstyrre og stoppe viktige matproduksjoner, og dermed true forsyningssikkerheten. Vi mener det bør legges til rette for økt produksjon av disse innsatsfaktorene i Norge.
Arbeidskraft
Erfaring fra pandemi og krig i våre nærområder viser flere sårbarheter i verdikjeden for mat og drikke. I en stor krisesituasjon vet vi nå, at det vil bli reduksjon av tilgang på arbeidskraft i Norge. NNN mener verdikjeden for mat og drikker for stor grad er avhengig av arbeidsinnvandrere og midlertidig arbeidskraft. Arbeidet med rekruttering og etter- og videreutdanning må styrkes ytterligere. Omdømme er viktig for å sikre rekruttering til næringsmiddelindustrien, og det må settes inn tiltak slik at det blir flere hele og faste stillinger. Regjeringens styrking av Arbeidsmiljøloven er et viktig skritt, men vi ser det er flere «hull» som må tettes i loven.
Tollvern
For å opprettholde og videreutvikle norsk matproduksjon er det behov for å utnytte mulighetene som ligger i WTO-systemet, ved å skjerme våre sensitive råvareproduksjoner i jordbruket. NNN har også flere tusen medlemmer som jobber i fiskeindustrien. Diskusjonen om tollvern og de offensive handelsinteressene for fiskeindustrien håndteres med kunnskap og gode diskusjoner. Vi mener det er mulig å ha både offensive og defensive interesser i handelspolitikken. NNN mener regjeringens grep med styrking av tollvernet for flere jordbruksprodukter i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, var et riktig grep.
Grensehandel
SSB statistikken viser at grensehandel er på vei tilbake til et varig høyt nivå. NNN mener grensehandelen undergraver norsk matvareproduksjon og derigjennom selvforsyning av jordbruksvarer. Ifølge SSB er det stadig økende andel av matvarer i grensehandelen. Butikkene som ligger langs den norske grensen representerer ikke normalt vareutvalg, kvalitet og pris som vi ser i Sverige og resten av EU. Det er en tilpasset destinasjon, og det benyttes i stor grad lokkeprodukter. NNN mener grensehandelen undergraver norsk matproduksjon, arbeid med godt kosthold, og den norske alkoholpolitikken.
Vi mener at særavgifter på mat og drikke ikke må prisjusteres. Våre naboland foretar ikke denne årlige prisjusteringen. Resultatet er et stadig større gap i pris på grensehandelutsatte varer. Merverdiavgiften på mat og drikke må reduseres med tre prosentpoeng til 12 %, dvs. til samme nivå som Sverige. Det vil gi lavere grensehandel i tillegg til å være et godt tiltak for å senke matutgiftene til lavinntektshusholdninger.
Alle som deltok i høringen.
Foto er av Lars Iver Wiig fra høringen.