NNN ønsker en grundig gjennomgang av tiltak og virkemidler som kan bidra til redusert grensehandel, og vi viser i den sammenheng til Hurdalsplattformens siste kulepunkt på side 12. Det må foretas en helhetlig vurdering av avgiftene på mat og drikke. Målsettingen må være å tilpasse avgiftene til formålet med dem, samtidig som de må være tilpasset den internasjonale konkurransesituasjonen til mat- og drikkevareindustrien.
SSB-statistikken viser at grensehandelen er på vei tilbake til et varig høyt nivå. Økt grensehandel betyr tapt produksjon, tapte arbeidsplasser og reduserte skatteinntekter i Norge. Vi mener det er viktig at den norske alkoholpolitikken må utøves aktivt gjennom Vinmonopolet og ikke gjennom Systembolaget og butikkene langs grensen på svensk side. Den norske dagligvarehandelen har viktige intensjonsavtaler med myndighetene om reduksjon av sukker-, salt- og fettinnhold.
NNN mener at særavgiftene ikke må prisjusteres i statsbudsjett 2025. Våre naboland foretar ikke denne årlige prisjusteringen. Resultatet er et stadig større gap i pris på grensehandel-utsatte varer.
NNN mener at merverdiavgiften på mat- og drikkevarer må reduseres med tre prosentpoeng til 12 %, dvs. til samme nivå som Sverige. Dette vil kunne bidra til lavere grensehandel og økt norsk produksjon og handel, i tillegg til å være et godt tiltak for å senke mat- og drikkevareutgiftene til lavinntektshusholdninger.
Oppsummert:
- Særavgiftene må stilles i bero, dvs. at disse ikke prisjusteres i budsjett 2025.
- Merverdiavgiften på mat og drikke må reduseres med tre prosentpoeng til 12 %.
Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet må styrkes
NNN mener at både Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet må styrkes ytterligere for å kunne følge utviklingen i dagligvaremarkedet tettere.
Den norske mat- og drikkevareleverandørindustrien har i hovedsak kun tre dagligvarekjeder som de kan selge sine varer til i det norske markedet. Dagligvarekjedenes kontroll over grossist- og distribusjonsvirksomheten gjenspeiler deres kontroll i detaljistmarkedet. NNN mener at grossist og distribusjon er en viktig maktfaktor som må reguleres. Kjedenes integrerte grossist- og distribusjonsvirksomhet er i dag en klar etableringshindring for nye aktører og hindrer konkurranse om distribusjon. Det er i forbrukernes interesse at avtaler om distribusjon er effektive og med innsynsmuligheter for dagligvaretilsynet. Vi mener det må øremerkes ressurser i tilsynene for å sikre innsyn og kontroll med logistikk kostnadene i dagligvaremarkedet.
Mattilsynet må styrkes
NNN mener mattilsynet må styrkes med større bevilgninger slik at de kan gjennomføre flere tilsyn og gjøre bedre risikoanalyser i verdikjeden for mat og drikke.
A-krimsentrene og Arbeidstilsynet må styrkes
NNN mener A-krimsentrene må styrkes ytterligere for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet er en viktig bidragsyter i A-krimsentrene, og tilsynets ressurser og virkemidler må styrkes, og de juridiske rammene må utvides. Det er meget viktig med god informasjonsflyt mellom de ulike etatene som deltar i A-krimsenterne. NNNs erfaringer fra mat- og drikkevareindustrien er at aktørene blir stadig mer oppfinnsomme og utfordrer lov- og regelverk. Det må settes inn flere ressurser for å rydde opp i arbeidslivet og skape trygge arbeidsplasser.
Foto: Colourbox
