Mat- og drikkevareindustrien trenger kompetanse. I norsk fastlandsindustri er denne
industrien størst og voksende. Nær hver tredje krone som investeres i norsk industri går til
mat- og drikkevareindustrien. Bransjen er samtidig i kraftig endring og har behov for
kvalifiserte arbeidstakere.

Fremtidens teknologi med dagens bemanning.
Det tas i økende grad i bruk avanserte
maskiner, utstyr og styringssystemer. Ny teknologi og digitalisering vil medføre at manuelle arbeidsoperasjoner blir automatisert bort. Kompetansehevende tiltak i bedriftene vil derfor være avgjørende for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Når arbeidsoperasjoner automatiseres, endres arbeidsoppgavenes innhold. Det krever ny kompetanse og kvalifisert
arbeidskraft som kan utvikle, levere og drifte ny teknologi. Vi må sørge for at eksisterende
arbeidstakere får den etter- og videreutdanning som er nødvendig.

Mat- og drikkevareindustrien sliter med rekruttering.
NAVs bedriftsundersøkelse i 2021 viser at 13 prosent av bedriftene innen nærings- og nytelsesmidler har alvorlige rekrutteringsproblemer. Det er få elever som søker seg til for eksempel Restaurant- og
matfag på videregående skole og frafallet underveis er høyt. Behovet for faglært
arbeidskraft er dermed stort. For å bøte på dette må bedriftene satse mer på lærlinger,
og gjøre arbeidsplassene mer attraktive for eksisterende og fremtidige arbeidstakere.

Arbeidsgivere trenger en ny rekrutteringsstrategi.
Mange bedrifter har løst arbeidskraftbehovet med arbeidsinnvandring og innleie. Det skaper ikke stabilitet og det
utvikler ikke bedriftene. Det vi trenger er arbeidsgivere som tenker langsiktig og bygger
opp kompetanse i egen bedrift, samtidig som de satser på ungdom som ønsker en framtid
i bransjen. At bedriftene tar inn lærlinger er også en forutsetning for at Restaurant- og
matfag skal bestå. Det er ikke tilstrekkelig at myndighetene satser, dersom ikke næringen
selv følger opp.

Praksiskandidatordningen må videreføres.
Ordningen sikrer ansatte med relevant
erfaring med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i Opplæringsloven. Det er viktig at
ordningen opprettholdes i framtiden.

Arbeidsinnvandrere må få norskopplæring.
Manglende språkkunnskaper, vanskeligheter
for å få faste ansettelser, en ny arbeidskultur og lite kjennskap til egne rettigheter er
utfordringer ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Dette truer det organiserte arbeidslivet
og kan skape dårlig bedriftskultur og farlige situasjoner på arbeidsplassene. Arbeidsgiver
bør ha en plikt til å organisere og finansiere god norskopplæring for alle ansatte som trenger det.