Hopp til innhold

Vårt forhold til Europa

Norge er helt avhengig av handel med utlandet. Vår desidert viktigste handelspartner er EU. Handelen med EU er regulert gjennom EØS-avtalen. Handelsavtaledelen av EØS-avtalen gir oss forutsigbare vilkår for vår handel med EU og har tjent oss godt økonomisk.

EU flag in front of Berlaymont building facade

Norge har både offensive og defensive handelsinteresser overfor EU. Disse må ivaretas slik at vi verner om norske arbeidsplasser og sikrer sosiale og faglige rettigheter. Norge er helt avhengig av handel med utlandet. Norge har både offensive og defensive handelsinteresser overfor EU. Disse må ivaretas slik at vi verner om norske arbeidsplasser og sikrer sosiale og faglige rettigheter.

Norsk landbruk trenger tollvern. Men Norges behov for vern av den landbruksbaserte industrien gjennom blant annet tollvern på landbruksprodukter, er ikke til hinder for å satse på en offensiv handelspolitikk som gir norske sjømatprodukter god markedsadgang til EU også for bearbeidede produkter. Handelsavtaler må sikre sysselsetting og industrialisering i Norge.

Det er urolige tider i Europa. Russlands fullskala krig mot Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Vi mener at Russland umiddelbart må avslutte krigen og trekke seg ut av de okkuperte områdene. Så lenge Russland opprettholder sin brutale krigføring må Norge sammen med resten av den demokratiske delen av Europa derfor bidra til at Ukraina vinner krigen. Norge må bidra med at vi støtter opp om sanksjonene EU har innført mot Russland. Vi må stille opp med penger, samt militært og sivilt materiell. Det er helt avgjørende at den demokratiske delen av Europa opptrer samlet og tydelig ovenfor Russland og deres støttespillere.

Solidaritet med de som rammes. Det er i krisetider solidariteten settes på prøve. Vi må alle stille opp for de som rammes av krigen. Krigen har ført til dyrtid, og økt inflasjon. Det har rammet vår kjøpekraft. Dersom vi skal klare å opprettholde solidariteten med Ukrainas kamp, må vi sørge for at byrdene blir fordelt rettferdig. Det er ikke de som allerede sitter nederst ved bordet som skal ta den største børen.

En av konsekvensene av Storbritannias utmeldelse av EU er at det er lettere å få gjennomslag for krav som styrker arbeidstakernes rettigheter. EU anerkjenner at det er tariffavtalene som er grunnpilaren i et seriøst arbeidsliv.

Et åpent arbeidsmarked setter arbeidstakerrettigheter under press. Det har oppstått konflikter rundt forholdet mellom nasjonale arbeidslivsreguleringer og EU/EØS-retten, særlig etter at de tidligere øst-europeiske landene kom inn i EU på begynnelsen av 2000-tallet. Disse konfliktene knytter seg særlig til EUs krav om at det ikke skal være restriksjoner på den frie bevegelsen over landegrensene av varer, kapital, personer og tjenester, og bedrifters etableringsrett. Konfliktene har oppstått til tross for at arbeidslivspolitikken i hovedsak bestemmes av medlemsstatene selv. EU har ikke myndighet til å regulere saker som lønnsforhold, streik og organisering, men har satt noen felles minstestandarder på blant annet arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. En tydeligere nasjonal politikk kan dempe disse konfliktene. Med den rødgrønne regjeringen har vi fått ett regelverk som gjør det lettere å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

EU setter faglige rettigheter på dagsorden. En av konsekvensene av Storbritannias utmeldelse av EU er at det er lettere å få gjennomslag for krav som styrker arbeidstakernes rettigheter. EU anerkjenner at det er tariffavtalene som er grunnpilaren i et seriøst arbeidsliv. Som en konsekvens av dette har EU satt som mål at innen 2030 skal minst 85 % av alle arbeidstakere i EU være omfattet av en tariffavtale. Den målsetningen vil bli fulgt opp gjennom den sosiale dialog i EU.

Tidlig involvering i EUs prosesser er viktig for å ivareta norske interesser. EØS-avtalen har tjent oss vel på mange områder, men det er utfordringer med direktiver og forordninger som ikke er tilpasset norske forhold. Norge må ha en strategi om å påvirke disse prosessene så tidlig som mulig. Samarbeid mellom partene i arbeidslivet og det offentlige, må være en sentral del av dette arbeidet.

Handlingsrommet i EØS-avtalen må brukes. Norge må ha en mer offensiv holdning til praktiseringen av EØS-regelverket. Praksis fra andre EU/EØS-land har vist at det nasjonale handlingsrommet er større enn hva vi har praktisert i Norge. NNN mener derfor at Norge må utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, spesielt på faglige rettigheter. Dersom dette likevel ikke skulle være tilstrekkelig for å sikre grunnleggende rettigheter til arbeidstakere i Norge som streikeretten, kollektiv forhandlingsrett og nasjonal lønnsdannelse, må reservasjonsretten brukes.

EØS-avtalen har stor folkelig og politisk oppslutning i Norge. Det er derfor verken ønskelig eller realistisk med en oppsigelse av EØS-avtalen. Det vil føre til en stor usikkerhet knyttet til vår handel og samarbeid med EU, slik Eldring-utvalget slo fast i sin rapport (NOU 2024:7). NNN mener derfor at det beste for Norge er å videreutvikle forholdet til EU gjennom EØS-avtalen og andre avtaler.

Last ned

Her kan du laste ned komplett pdf med hele prinsipp- og handlingsprogrammet samlet.