En forutsetning er at næringen baseres på den norske modellen med et tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten, slik at vi får et næringsliv som sørger for helårlige arbeidsplasser og skatteinntekter. Derfor må norsk eierskap i både fiskerier og havbruk sikres og styrkes. Myndighetene må styrke kontrollen med alle landinger av fisk for å sikre kvalitet og motarbeide omgåelser av regelverket.
En næring med stort vekstpotensial. Sysselsettingen i næringen har økt over flere år, særlig som resultat av både økt råstoffmengde, og større grad av bearbeiding innenfor oppdrettssektoren. Likevel eksporteres fortsatt store mengder av alle fiskesorter, både villfanget og oppdrett, ubearbeidet for videreforedling i utlandet. Vekst i antall arbeidsplasser i næringen forutsetter økt bearbeiding i Norge.
Markedstilgangen for bearbeidede produkter må styrkes. Myndighetene må jobbe for tollreduksjon og flere og utvidete kvoter i handelsavtaler med EU og andre land.
Hvitfiskindustrien må styrkes. Gjennom mange gode år i næringen er det et paradoks at hvitfiskindustrien ikke har oppnådd samme lønnsomhet som flåteleddet. Nedgang i kvotene for de fleste fiskesorter skaper store utfordringer i sjømatnæringen fremover. NNN mener at det er spesielt viktig i en slik situasjon at næringspolitikken styrker industrien. Virkemidler, nye og eksisterende, må utformes for å opprettholde mest mulig helårlig sysselsetting på land. Fiskeripolitikken må derfor utformes for hele verdikjeden, ikke bare for fiskeridelen.
Vi må skape helårsaktivitet i industrien. Dagens reguleringsregime bidrar ikke i tilstrekkelig grad til videreutvikling, innovasjon og økt verdiskaping i Norge. Særlig for hvitfisk eksisterer det omfattende regler, med klare politiske mål om å sikre aktivitet og sysselsetting langs kysten. Det er enighet om at dette regimet ikke fungerer godt nok i praksis og ikke gir helårsaktivitet. Mer helårlig råstofftilgang til norsk fiskeindustri er avgjørende for å oppnå dette. Regulering av fisket, ferskfiskordning og levendelagring kan bidra til å utjevne sesongene. Kvotetrekk på fiskefangster som eksporteres ubearbeidet bør utredes og iverksettes. Selskap som har flere anlegg med aktivitetsplikt, bør få anledning til spesialisering, og det bør derfor være mulig å føre fisk levert etter tilbudsplikt mellom anlegg. Formål med endring må være å sikre helårlig råstofftilgang til industrien. Aktivitetsplikten fungerer etter intensjonen og må ikke avvikles. Pliktene må uansett ikke avvikles uten at det er foretatt en grundig konsekvensanalyse.