Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Utnyttelse av arbeidsfolk må stoppes. Vi må tette hull i lovverket, som utnyttes av useriøse arbeidsgivere. En sterk fagbevegelse er en forutsetning for å lykkes i denne kampen, og myndighetene må spille på lag med fagbevegelsen og den seriøse delen av arbeidslivet. De useriøse undergraver det fagbevegelsen har kjempet fram. Det må bli større konsekvenser for bedrifter som bryter lov- og avtaleverk.

Det er de svakeste som utnyttes. Det er ofte arbeidstakere fra andre land som utnyttes i arbeidslivet. De kjenner ikke sine rettigheter godt nok og mange behersker ikke norsk tilstrekkelig bra. Derfor har mange svak kunnskap om det norske arbeidslivet og den norske modellen. Vi krever at alle utenlandske arbeidstakere i Norge får tilbud om norskopplæring og gis en innføring i elementære rettigheter for arbeidstakere i Norge. Det er først når du skjønner og forstår dine rettigheter, at du kan gjøre hevd på dem. Et seriøst arbeidsliv med gode rammevilkår for bedriftene med lik konkurranse mellom aktørene er basis i den norske arbeidslivsmodellen. Kriminalitet og useriøse forhold undergraver de verdiene som er grunnlaget for partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Innsatsen mot kriminelle aktører og kampen mot sosial dumping i arbeidslivet må styrkes nå.

Sosial dumping rammer våre arbeidsplasser. Hele næringsmiddelindustrien er i ulik grad utsatt for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Myndighetene må sørge for rettferdig og ikke minst lovlig konkurranse, slik at ikke arbeidstakerne og lovlydige bedrifter blir taperne. Det må blant annet. stilles seriøsitetskrav overfor bedrifter som tildeles offentlig støtte og kontrakter.

Allmenngjøring må bli enklere. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler må endres slik at det både blir enklere og raskere å få på plass vedtak om allmenngjøring. Deler av Fiskeindustrioverenskomsten er allmenngjort og det må videreføres. Vi må kontinuerlig vurdere behovet for å kreve allmenngjøring også i andre bransjer. Det må klargjøres at dekning av kostnader til reise, kost og losji ikke er en del av lønna. Det er særlig i forbindelse med bruk av innleid arbeidskraft og underentrepriser vi finner sosial dumping. Hovedregelen i norsk arbeidsliv må derfor fortsatt være hele og faste stillinger.

Kriminaliteten i arbeidslivet øker faretruende. Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter norske lover om lønns- og arbeidsforhold. De baserer seg ofte på å unndra seg skatter og avgifter, samt utnytting av trygdesystemet. Kriminaliteten er gjerne også utført av godt organiserte grupper. Dette undergraver tilliten til viktige ordninger i samfunnet. Konsekvensen er utnyttelse av arbeidstakere, konkurransevridning og undergraving av seriøse virksomheter. Myndighetene må nå prioritere å slå ned på denne formen for kriminalitet. Konsekvensene for dem som blir tatt, må bli langt strengere.

Myndighetsorganer må styrkes. Nå som vi har fått A-krimsentere som dekker hele landet, er det viktig at de og den enkelte etat bli tilført tilstrekkelig med ressurser, slik at de samordnet og hver for seg effektivt kan ta opp kampen mot arbeidslivskriminaliteten og useriøsitet i arbeidslivet. Det er viktig at etatene benytter sine samlede sanksjonsmuligheter på en effektiv måte. Anmeldelser må følges opp, og alvorlige saker må raskt behandles i domstolene. Politiets ressurser til oppfølging av konkurskriminalitet og illegal arbeidsinnvandring er områder som må styrkes.

Lovverket må styrkes. Kreativiteten til den useriøse delen av arbeidslivet er stor. Arbeidstakere blir i dag utnyttet fordi rettsvernet er for svakt, og fordi noen planmessig jobber for å omgå lovverket. Det er bra at regelverket er strammet inn og at faste ansettelser er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Forbudet mot å leie inn arbeidskraft ved sesongarbeid må opprettholdes. Solidaransvaret må utvides til å gjelde generelt, slik at bedrifter som utnytter dagens lovverk til å omgå sitt arbeidsgiveransvar må stå til rette. Tilsvarende må bedrifter som benytter entreprise, hvor det bare er en oppdragstaker og en oppdragsgiver, og som har som formål å levere arbeidskraft, reguleres strengere. Arbeidsgiver må, på lik linje med lønn og skattetrekk, ha plikt til å sette av opptjente feriepenger til de ansatte.