Velferd og rettferdig fordeling

Skattesystemet må innrettes på en slik måte at man sikrer et bredt skattegrunnlag der alle bidrar til fellesskapet, samtidig som man forhindrer skatteflukt og skattetilpasninger. Skattesystem må sørge for rettferdig fordeling mellom ulike grupper i samfunnet, sikre finansiering av velferdsstaten og gi gode rammevilkår for næringslivet. Det er en styrke for hele samfunnet at vi har små forskjeller og at folk behandles med likeverd.

Et likeverdig tilbud og muligheter for alle er avgjørende. Universelle, fellesfinansierte og ikke-behovsprøvde velferdsordninger med liten eller ingen egenbetaling fra den enkelte er bærebjelker i den norske velferdsstaten, enten det dreier seg om helsetjenester, omsorg, utdanning eller annen velferd. Det er en viktig verdi i det norske samfunnet at alle, uavhengig av økonomi eller klassebakgrunn, har tilgang til de samme tjenestene og institusjonene. Dette styrker tilliten og solidariteten i befolkningen.

Kunnskap er makt. Det er derfor viktig at vi opprettholder fellesskolen. Vi må sørge for at vi opprettholder et høyt nivå på vårt utdanningstilbud, ikke minst må det satses mer på livslang læring. Det er det behov for i et samfunn som er i raskere endring enn noen gang tidligere. Kunnskap om partenes roller i arbeidslivet og den norske modellen må være en del av undervisningen i skolen.

Et godt helsetilbud i hele landet. Et gratis og godt helsevesen er en viktig forutsetning for at folk kan jobbe og bo i hele landet. Det er også på tide at grunnleggende tannhelse blir dekket av det offentlige. Velferdstjenester skal i hovedsak være drevet av det offentlige og ikke være profittmotivert.

Det må være mulig for alle å leve gode liv. Trygder og andre støtteordninger må være utformet slik at det er mulig å leve gode liv også om man ikke er i stand til å arbeide. Nivået på overføringene må være tilstrekkelig til at det motvirker fattigdom, ikke minst blant barnefamilier. Det må gis full opptjening av feriepenger ved sykdom, lønnede kompensasjonsordninger og arbeidsledighet.

Permitteringsordninger er viktige. Inntil vi har oppnådd målet om helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien, må den særskilte permitteringsordningen for denne industrien opprettholdes. Dette er spesielt viktig for den delen av industrien som ikke har stabil råstofftilgang. De som benytter villfisk må være en del av særordningen, og må ha et permitteringsregelverk med 52 uker innenfor en 18 måneders periode. De som benytter oppdrett som råstoff har en langt mer forutsigbarhet i tilgangen på råstoff, og det må derfor vurderes om det er riktig at de er omfattet av særordningen. Det må være et klarere skille i NAV ved behandling og oppfølging av søknader fra permitterte med en fast arbeidsgiver og ordinære arbeidssøkende.

Vannkraften er fellesskapets eie. Vi må sørge for at vannkraften og andre naturkilder til energi i hovedsak er i offentlig eie, og styrt av fellesskapet. Vår egen energiproduksjon må benyttes til beste for samfunnet. Det betyr at både innbyggere og næringsliv skal ha forutsigbar tilgang til strøm til en forutsigbar og gunstig pris. Vi blir mer og mer avhengig av strøm som energikilde, da vi faser ut fossil energi. Det er derfor viktig at vi sørger for å bygge ut den fornybare energien, slik at vi også i fremtiden kan være mer eller mindre selvforsynt og ha dette som et konkurransefortrinn.