Jordbruket og matindustrien er lei å havne i bakleksa – lanserer 5 felles krav til en ny regjering

NHO Mat og Drikke, Bondelaget og NNN med felles krav
Bøndene og arbeidsgiverne og arbeidstakerne i næringsmiddelindustrien forener seg i kampen for mer norsk mat og flere arbeidsplasser.
Det er ikke et tilfeldig sted som er valgt når de fem kravene lanseres. For Tine-anlegget på Kalbakken er både hovedkontor til selskapet, og i tillegg Oslos største industriarbeidsplass, med over 1000 ansatte, hvor omtrent halvparten jobber i produksjonen.

Her har altså NHO Mat og Drikke, Norsk Bondelag og NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) valgt å presentere sin felles plattform og krav til det kommende stortinget og den kommende regjeringa – uavhengig av hvilke partier den måtte inneholde.

Sentralt i kravene er gode rammevilkår for alle som er involvert – fra bonden via næringsmiddelindustrien ut til forbrukerne.

– Vi er tre ulike organisasjoner, men vi har likevel store fellesinteresser. Vi ønsker alle bedre rammebetingelser som gjør at vi kan få flere arbeidsplasser, lage mer norsk mat – og til å bidra til klimaløsningen. Disse fem punktene mener vi er avgjørende for å klare det, uavhengig av resultatet i valget, innledet Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

(Se alle punktene på lenken nederst i saken)

Stort potensial

Den felles plattformen har krav om styrkede rammevilkår for hele verdikjeden, og bedre maktbalanse i verdikjeden mellom bonden/industri og dagligvarekjedene.

I dag er verdikjeden for mat og drikke Norges største fastlandsindustri, med omtrent 43.000 årsverk i landbruket og rundt 40.000 ansatte i mat- og drikkeindustrien.

Der er det stort potensial for vekst, mener Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i NNN.

– Vi vil jo ha mer norsk mat ut i butikkene og vi vil ha flere arbeidsplasser. Denne plattformen er et viktig signal til politikerne om at mye må gjøres for at vi skal få til det, sier Anne Berit Aker Hansen.

Forbundslederen peker på at verdikjeden fra jordbruk til ferdig vare – fra jord til bord, som det heter – er komplisert og avhenger av at politikerne er villig til å se ting i helhet.

– Det blir ikke industri uten råvarer, og råvarene trenger industrien for bearbeiding. Næringsmiddelindustrien er den største på fastlandet, og det er vel arbeidsplasser i samtlige kommuner knyttet til mat- og drikkevareindustrien, påpeker Aker Hansen.

Inkludert i hovedstaden, der Tine altså er største industriarbeidsplass.

Havnet i glemmeboka?

Alt dette er kanskje litt lett å ta for gitt?

– Ja, det kan du godt si. Det har skjedd både gode og dårlige ting under den sittende regjeringa. Frihandelsavtalen tok jo hensyn til mye, samtidig har de hatt en helt apatisk holdning til grensehandel. Den har fordoblet seg på få år. Vi trenger grep innenfor avgiftspolitikk, vi trenger å skape forutsigbarhet for å kunne vokse, sier NHO-direktør Brubakk.

– Men vi synes kanskje det er manglende interesse for en så stor indstri som dette. Her er det fornybart, det er kortreist, det er kvalitet. Det er en unik verdikjede her som havner litt i bakgrunnen, mener Brubakk.

Bøndene vil produsere mer

Norges Bondelag-leder Bjørn Gimming er ubetinget enig i at hele verdikjeden har godt av en mer aktiv oppfølging.

– Det er en avansert verdikjede, som samtidig er lett å ta for gitt. Men det går faktisk ikke av seg selv, understreker Gimming.

– Vi vil mer. Vi vil produsere mer. Men for vår del trengs det mer i inntekter, bøndene er utålmodige. Vi vil øke selvforsyningsgraden, men det må være lønnsomt for alle i verdikjeden, sier Gimming.

Bøndene kunne produsert mer allerede i dag, men det trengs bedre rammevilkår.

– Vi tre partene her er jo i et skjebnefellesskap, alle ledd må virke i sammenheng, alle ledd må kunne tjene penger. Det er en stor omstilling som pågår i landbruket, og da trengs det midler for å få til det,

Kravene er i alle fall levert – uansett farge på regjeringa etter valget. Les kravene her.

Tekst og foto: Erlend Angelo NNN Arbeideren