Et eget forbund av arbeidere i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i 1923, kom som et resultat av LO-kongressens vedtak tidligere samme år: ”Paa en og samme arbeidsplads skal kun en industriorganisation (forbund) være representert.”
De gamle fagskillene skulle ikke lenger prege Landsorganisasjonen. Alle arbeidere innen samme industrigren skulle fra nå av være medlem av samme forbund. Fagbevegelsens kampkraft skulle styrkes. 1923 blir dermed stiftelsesåret for fire forbund: Norsk Bygningsarbeiderforbund, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Tekstilarbeiderforbundet og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.
De ufaglærte arbeiderne som da var beskjeftiget i nærings- og nytelsemiddelbransjen, sto fram til 1923 tilsluttet Norsk Arbeidsmandsforbund, et forbundet for praktisk talt alle ufaglærte arbeidere. Tobakkarbeiderne hadde eget forbund og representerte et unntak.
Norsk Arbeidsmandsforbund hadde i 1923 egne industrigrupper med hver sin sekretær. For næringsmiddelgruppen fungerte Richard Hansen som sekretær. Han ble den første formannen i NNN.
De avdelinger som møtte på stiftelseslandsmøtet var en ren utskilling av næringsmiddelgruppen i Norsk Arbeidsmandsforbund. Hovedtyngden av medlemmene kom fra hermetikk, meieri, møller, bryggeri, gjær- og spritfabrikker og sjokolade- og sukkervarefabrikker.
NNN ble stiftet 1. november 1923 med bare 37 utsendinger på landsmøtet. Forbundets medlemstall var 2.830 som kom fra 33 avdelinger i NAF. Bakere- og konditorer, kjøttarbeidere og tobakkarbeidere valgte å fortsette hver for seg.
-
- Fra Oslo Fiskehall. Flekkere i arbeid i november 1949.
-
- Til venstre Haldis Lundemoen ved Freia Fabrikker. Til høyre Borghild Amundsen ved Langaard tobakksfabrikk. Montasje fra 15. februar 1962.
-
- Fra Nationalbryggeriets gårdplass. Kristiania kommunale provianteringsråd hadde kornlager i bryggeriets lokaler.
-
- Kristiania kommunale provianteringsråd. Stabling av tønner ved Foss Bryggeri.
-
- Oslo Kjøtthall i november 1949. «Kjøtthallen» lå mellom Grønlands torg og Schweigaardsgate i Oslo. Slaktehuset ble bygget i 1908 og revet i 1974.
-
- Iskremproduksjon på Fellesmeieriet Iskrem fra juni 1946.
-
- Iskremproduksjon på Fellesmeieriet Iskrem fra juni 1946.
-
- Iskremproduksjon på Fellesmeieriet Iskrem fra september 1959.
-
- Freia Sjokoladefabrikk. Produksjonsarbeider sammen med ingeniører i mars 1951.
-
- Konditorkurs ved Den Elementærtekniske skole i Oslo. Konditormester Odd Brustad legger siste hånd på en kake 6 . november 1951. (Foto: Timmie Skotaam)
NNNs tidslinje
1876:
Christiania Bagerforening blir stiftet. Dette er den første fagforeningen i næringsmiddelindustrien.
1892:
Baker- og konditorforbundet blir stiftet.
1907:
Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund blir stiftet.
1910:
Norsk Tobakkarbeiderforbund blir stiftet.
1923:
LO-kongressen vedtok industriforbundsformen.
1923:
NNN blir stiftet 1. november.
1925:
NNNs fagblad, Næringsmiddelarbeideren, kommer ut for første gang.
1927:
Hotell- og restaurantarbeiderne gikk inn i NNN. Gikk ut igjen i 1931 da Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ble stiftet.
1962:
Baker- og konditorforbundet og Tobakkarbeiderforbundet blir med i NNN.
1963:
Fiskeindustriarbeiderne gikk fra Transportarbeiderforbundet til NNN.
1963:
Nord-Norges-kontoret etablert i Tromsø. Kontoret har i dag hovedansvar for fiskeindustrien i hele landet.
1970:
Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund går sammen med NNN. Dermed er den faglige samlingen av nærings- og nytelsesmiddelarbeiderne fullført og kongressvedtaket fra 1923 er endelig gjennomført.
2000:
NNN har ca. 35.000 medlemmer, av dem ca. 26.000 yrkesaktive.
2010:
NNN hevet alle minstelønnssatser til 140 kroner pr. time.
2013:
NNN runder 90 år og holder sitt 24. ordinære landsmøte.