Den norske velferdsstaten er bygd på et bærekraftig og lønnsomt næringsliv. Fiskeri- og havbruksnæringen vil komme til å være en helt avgjørende bidragsyter til dette i overskuelig framtid. Næringen vil også kunne sikre bosetting langs kysten gjennom videreforedling i hjørnesteinsbedrifter, styrke våre valutainntekter og bidra til en sunn utenriksøkonomi. Forutsetningen er at næringen baseres på den norske modellen, der et effektivt og uavhengig næringsliv sikrer arbeidsplasser og nødvendige skatteinntekter. Fiskeressursene tilhører det norske folk og må forvaltes til det beste for fellesskapet og lokalsamfunnene.

Fiskeri- og havbruksnæringen leverer livsviktige proteiner til en voksende befolkning og har et stort potensial for vekst, selv om det er en syklisk næring og periodisk har opplevd store tilbakeslag. Likevel har den nå store utfordringer. Det er i dag liten bearbeiding og ekstra merverdiskaping som finner sted i Norge. For alle fiskesorter, villfisk og oppdrett, eksporteres i hovedsak fisken for forbruk og bearbeiding i utlandet. I EU er det omkring 15 000 arbeidsplasser som er basert på bearbeiding av norsk fisk.

Det er et paradoks at deler av hvitfiskindustrien har problemer med lønnsomheten og ikke klarer å ta del i de generelt gode tidene innen næringen. Derfor må det nå skapes en næringspolitikk som styrker industrien. Virkemidler, nye og eksisterende, må utformes for å skape ny vekst. Ikke minst fordi vi vet at det er foredling og industri som best sikrer bosettingen langs kysten. Fokus må være mer på hele verdikjeden.

Hvitfisk

Dagens regime bidrar ikke i tilstrekkelig grad til videreutvikling, innovasjon og økt merverdiskaping i Norge, til tross for et meget detaljert regelverk. Særlig for hvitfisk (torsk, sei, hyse) eksisterer det omfattende regler med klare politiske formål om å sikre aktivitet og sysselsetting langs kysten. Det er enighet om at dette regimet ikke fungerer godt nok i praksis og ikke gir nødvendige forutsetninger for helårsaktivitet i industrien. Derfor bidrar ikke dagens fiskeripolitikk til å skape heltidsarbeidsplasser og den nødvendige produktivitets- og innovasjonsutviklingen. Pliktene må ikke avvikles eller endres uten at det er foretatt en grundig konsekvensutredning.

Formålet med en endring må være å sikre helårlig tilførsel av råstoff til industrien. Det er veldig viktig at industrien sikres helårlig tilførsel av råstoff av riktig kvalitet og mengde, og at hele fisken og restråstoffet utnyttes. Dette kan bare skje om dagens plikt- og kvotesystem blir mer fleksibelt og rettes inn mot å bedre effektiviteten i næringen. I tillegg må kvoteåret endres til å starte 1. september – slik at fiskerne gis incitamenter til å levere råstoff hele året. Bonusordninger som fører til at det leveres mer råstoff bør opprettholdes og det bør satses mer på levendelagring av torsk.

Ressursrente bør innføres for å bidra til det norske fellesskapet. Hvordan en slik avgift skal utformes bør utredes nærmere, basert på disse mulighetene: den kan utformes som avgift på rederienes overskudd, avgift på salg av kvoter, avgift på ubearbeidet fisk som eksporteres ut av landet og/eller som skatt på de som selger seg ut av næringen. Dette vil også bidra til langsiktighet innen fiskeriene.

Dagens kvotesystem bidrar til at grunnrenta (innen hvitfisk) tas ut av fiskere som selger seg ut av næringen, ifølge ny forskning, og grunnrenta går derfor bare i liten grad tilbake til lokalsamfunnene som reinvestering i ny virksomhet. Det bør utredes om en hjemfallsrett, med påfølgende auksjon til drivende fiskere, kan være en bedre måte å sikre bærekraftighet og lønnsomhet i hele næringen enn dagens ordning.

Oppdrett

Oppdrett er næringen med størst vekstpotensial. Men de siste årene har den hatt store miljøutfordringer og har ikke klart å øke produksjonen. Motstanden mot sider ved driften øker i samfunnet.

Oppdrettsnæringen må i samarbeid med myndighetene lokalt og nasjonalt møte miljøutfordringene på en effektiv måte. Det må bli flere fellessatsinger mot bekjempelse av sykdommer, lus og rømming.

Samarbeidet mellom næringen og forskningsinstitusjonene har bidratt til teknologiske nyvinninger, som merder til havs og til lands. Dette samarbeidet mellom enkeltaktører, myndighetene og bransjeorganisasjonene bør forsterkes ytterligere.

NNN ønsker innføring av rullerende biomasse i oppdrettsanlegg som vil bidra til en jevnere tilførsel av råstoff til industrien. Dette vil sikre helårlige arbeidsplasser og mer bearbeiding i Norge.

Arealavgiften bør utformes slik at den bidrar til både mer innovasjon og styrking av lokalsamfunnene.

Pelagisk /olje- og mel/fôr

Det pelagiske fisket og olje- og mel industrien vokser gjennom et aktivt forvaltningsregime og sikker tilgang på råstoff. Fôrindustrien er viktig for fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og bør sikres gode rammebetingelser. Landbruket har
også store utfordringer på fôrsiden og et samarbeid vil styrke begge næringene. Myndighetene må aktivt bidra til dette.

Mulighetene for å benytte restråstoffet i biomarin industri må utløse en fellessatsing fra myndighetene og bedriftene. Dette er en næring med stort potensial, forteller forskning.

Generelt må dagens incentivsystem bli tydeligere på å fremme industrialisering, med særlig vekt på å styrke næringsklynger og leverandørindustri. Myndighetene må bidra til mer FoU og generell kompetanseheving og å utvikle ny teknologi på egen hånd og i samarbeid med andre næringer, f eks landbruket. Langsiktigheten i næringen må styrkes gjennom utdanningsprogrammer, både for fagbrev og høyere utdanning, som rekrutterer ungdom med ønske om å finne stabile og framtidsrettede arbeidsplasser.

Det er viktig å styrke markedstilgangen for bearbeidete produkter. Myndighetene må jobbe for både tollreduksjon og flere og utvidete kvoter (EU), styrke markedsføringen av norske produkter og øke innovasjonen.

Myndighetene bør styrke kontrollen med alle landinger av fisk for å sikre kvalitet og motarbeide omgåelser av regelverket.

Dagens særskilte permitteringsordninger for fiskeindustrien må opprettholdes inntil mer bærekraftige fiskerier basert på helårsaktivitet og stabile arbeidsplasser er etablert. Lovverket bør forenkles.

Det er viktig å sikre og styrke fortsatt norsk eierskap i både fiskerier og oppdrett.

NNN vil prioritere dette arbeidet og jobbe for

  • at det skapes en næringspolitikk som også styrker industrien i sjømatnæringen.
  • at plikt – og kvotesystemet innrettes slik at aktivitet i landindustrien sikres. For pelagisk industri er det viktig at både norske og utenlandske båter kan levere råstoff i Norge på like konkurransevilkår.
  • at alle deler av industrien sikres helårlig tilførsel av råstoff av riktig kvalitet og mengde.
  • at det utredes en form for ressursrente.
  • at alt restråstoff i sjømatnæringa ivaretas og utnyttes.
  • å opprettholde permitteringsreglene for fiskeindustrien.
  • å sikre og styrke norsk eierskap til både fiskeri og oppdrett.
  • å gjeninnføre forskrift som stiller krav til blant annet bearbeiding, FoU og trainee – og lærlingeplasser til oppdrettsselskap som kontrollerer store deler av oppdrettsnæringen.

(Uttalelse vedtatt på NNNs landsmøte 6. april 2017)